Dodofuglen er utdødd, lenge leve dodofuglen

Ærede lesere. Jeg har knotet med denne bloggen på og av et halvt års tid. I sin tid opprettet jeg den — og la ned Norsk Selskap til Drontens Fremme — fordi jeg var lei av Blogspots begrensninger og ville teste ut WordPress.

Worpress har noen helt klare fordeler fremfor Blogspot, men jeg har innsett at systemet først og fremst kommer til sin rett hvis man bruker det på eget doméne. Selveste Hjorthen har latt meg leke litt i sitt system, og jeg ser helt klart fordelene.

Men jeg liker et rolig liv. Og jeg liker at blogging er en aldelesgratis gesjeft. Jeg har derfor bestemt meg for å sette mine eventyr i dodologisk worpresseri på pause på ubestemt tid.

Dodofuglen flyr derimot videre — tilbake til Blogspot, hvor man kan leke seg med malene uten ufyselig koding. Underveis har den anlagt tidens dialekt og en noe mer politisk/dystopisk tilnærming til bloggeriet. Dere finner den på The Dodologist — hvor den venter utålmodig på dere.

Formative trudelutter IV

Mike Scott er muligens en tåkedott og et ullhue (vi snakker om en mann som har bodd på Findhorn), men han har laget noe av dodofuglens utvilsomme favorittmusikk. Og han har aldri vært så bra som på Fisherman´s Blues, en plate som var soundtracket til et år av dodfuglens utdøddhet. Her tittelsporet.

The Green Man of Eidsvolls Plass

Fra Von Ferdeligs manuskript

Grunnet et utall oppfordringer, viderebringer vi ytterligere to dikt fra den livsbejaende poeten Belladonna Von Ferdeligs udaterte manuskript, funnet blant Von Nebbs etterlatte papirer. Det dreier seg denne gang om to lyriske øvelser i ubunden form.

_____

TENTAKKELLENGSEL

I drømmeløse netters tentakkeldype søvn
Langs stier for lengst fortært av tidens grådige hunger
Fra dager der solen har svunnet i tåketung glemsel
Til netter der selv stjernens skinn kun er en fjern drøm
Dit,
dit skal vi vandre. Sammen. Som igler tærende
på hverandres kropper
Evig
fanget i minnet om gleder som ikke var og
aldri
kan
bli

_____

FRIHETENS LENKER

I nattens skjønne mørke
langt, langt borte fra dagslysets kvelende rytme
synger evigheten en sang om tvilens rungende sannhet
fangenskapets grenseløse frihet.
Ta dine lenker og spis dem!
For ingen nåde finnes,
annet enn i fordømmelsen …

_____

Magisk fyllemoro

Fyll er som kjent ufattelig morsomt. Og det blir ikke morsommere enn når Raymond fra Nederland tryller med alkohol. Se dem i rekkefølge.

Hvis du er som meg, vil du antagelig se nr 3 et par ganger til.

Lystig lyrikk

Blant Von Nebbs etterlatte papirer, befinner det seg også et manus fra en viss Belladonna Von Ferdelig, en misantropisk poet om hvilket intet er kjent, utover at hun tydeligvis må ha bedt den nebbete vurdere hennes skriverier. De er litt … dystre. Vi tillater oss å gjengi en kort tekst, som er relativt representativ:

Blomsterkvad

La oss vandre langst stier
Av visne fioler
I enger av død
Kledd i blomstrede kjoler

En ny dag vil komme
Vår drøm og vår lengsel
Vil falme til intet
I gravenes fengsel

Fredspris? Hvilken j***a fredspris?

Toby Keith setter skapet på plass i fredsprisspørsmålet. Via @Hjorthen på Twitter.

RIP Robert Kirby

Jeg tittet innom sidene til The Strawbs, for å sjekke om den nye platen er ute (det er den) og oppdaget den triste nyheten at Robert Kirby døde 3. oktober. Kirby var populærmusikkens utvilsomt beste arrangør av strykere, mest kjent for strykerarrangementene til Nick Drakes plater.

Han har ellers arbeidet med udmerkede folk som Linda Thompson, Paul Weller, Strawbs og Dave Cousins solo.  Det siste jeg hørte av ham var strykerarrangementene til Linda Thompsons udmerkede plate Fashionably Late.

Kirby var ikke en av rockens store. Langt i fra. Men han var en mann som løftet gode plater til det geniale. Uten ham ville Nick Drake neppe blitt så stor som han, altfor sent, ble.

Tre fotografier

... by any other name

Water under the bridge

Subway dreams

Foto: Skull Leaf

Dodofuglen bruker stadig mer av sin tid på å knipse bilder. Særlig nå, når den også er i besittelse av et snasent lite Nikon D3000, med fast 35mm Nikkor-objektiv. Hvilket ikke er større eller tyngre enn at det kan være med stort sett over alt. En fersk Mac Book Pro 17″ med full Photoshop (takk kjære arbeidsgiver) bidrar til moroa.

Etter litt tid på Flickr, har den gått over til å publisere (noen ganske få av) bildene på den norske billedtjenesten fotoeske.no. Se gjerne innom der fra tid til annen. Her bildet den har kalt Skull Leaf, som teknisk ikke er sånn aldeles optimalt, men som den nebbete allikevel er svært svak for.

Mer Metall!

Denne gang en riktig rysare fra Cannibal Corpse:

I sannhet skremmende greier.

(Takk til @anlutro på Twitter.)

Tilbake. I feststemning

Dodofuglen har, i påvente av en hjemmemaskin som faktisk virker (og som nå virker) og grunnet forpliktelser annetstedshen (aka wages), vært en smule utdødd den siste tiden. Men nå er den tilbake til sitt sedvanlige nebbete seg, og kan i den anledning tilby en glad liten livsbejaende festsang:

(Med takk til Håkon Mork, via Twitter.)