dodofuglens nebbete notater

«Anbefalt»

Posted in anbefalt lesning by Arnfinn Pettersen on 29.03.09

jesus2Hvem sa du? Å ja, «Jesus». Ja, han må vi nok tilbe. Mye bedre enn han derre Jesus-fyren. Kanskje vi til og med skal tilbe han derre Den «hellige» ånd?

Og etterpå kan vi drikke en kopp «kaffe».

Bildet, en sann «perle», ble funnet blant et utall andre perler på den aldeles udmerkede «bloggen» The «Blog» of «Unnecessary» Quotation Marks. Et helt «nødvendig» besøk på det mye «omtalte» internettet.

Advertisements

She sang oh so fair

Posted in musikk by Arnfinn Pettersen on 28.03.09

I konkurransen om hvem som er den beste engelske folksangerinnen, er Anne Briggs en av de opplagte kandidatene, sammen med Shirley Collins, Lal Waterson, Norma Waterson, Sandy Denny og Maddy Prior. Men der de andre kandidatene er vel så mye folkrockere, var Anne Briggs på sitt beste som ren folksanger, noe denne versjonen av She Moved Through the Fair til overmål demonstrerer.

Briggs, som var kjent for en, eh, utagerende livsstil, endte med å vende ryggen til musikertilværelsen og slo seg ned på Hebridene. Hun har ikke vært i et studio siden 1973. Det påstås at hun er inspirasjonen til Beeswing, muligens den beste Richard Thompson-sangen noen sinne. I så fall var det verdt det alt sammen.

Det var det forresten uansett.

«The Dark Well», av R.S. Thomas

Posted in lyrikk by Arnfinn Pettersen on 27.03.09

rs-thomasThey see you as they see you,
A poor farmer with no name,
Ploughing cloudward, sowing the wind
With squalls of gulls at the day’s end.
To me you are Prytherch, the man
Who more than all directed my slow
Charity where there was need.
There are two hungers, hunger for bread
And hunger of the uncouth soul
For the light’s grace. I have seen both,
And chosen for an indulgent world’s
Ear the story of one whose hands
Have bruised themselves on the locked doors
Of life; whose heart, fuller than mine
Of gulped tears, is the dark well
From which to draw, drop after drop,
The terrible poetry of his kind.

Anbefalt: Sauer galore

Posted in dyrisk, kuriosa by Arnfinn Pettersen on 25.03.09

the_sheep_marketDet meget omtalte internettet inneholder noen … rare og … interessante steder. Få er dog mer særegne enn The Sheep Market, hvor du bokstavelig talt kan tilbringe hundrevis av timer med å se sauer bli tegnet. Det er ikke bare kjedelig. Det er sublimt kjedelig. Og anbefalt. Med måte.

Dodofuglen feirer med Marimba Queens

Posted in dodologisk, kuriosa, musikk by Arnfinn Pettersen on 24.03.09

Her i redet er vi fortsatt opptatt med å feire ankomsten av en ny liten dodo.

Og hva er vel bedre enn å feire med litt feiende, glad marimba-musikk? Det er selveste Reg Kehoe and his Marimba Queens som spiller. Og som de spiller.

Jeg fant den forøvrig via en kostelig post hos Stephen Hough, hvis blog hos Daily Telegraph er  i ferd med å bli en favoritt.

«History Of The Night», av Jorge Luis Borges

Posted in lyrikk by Arnfinn Pettersen on 20.03.09

borges1Throughout the course of the generations
men constructed the night.
At first she was blindness;
thorns raking bare feet,
fear of wolves.
We shall never know who forged the word
for the interval of shadow
dividing the two twilights;
we shall never know in what age it came to mean
the starry hours.
Others created the myth.
They made her the mother of the unruffled Fates
that spin our destiny,
they sacrificed black ewes to her, and the cock
who crows his own death.
The Chaldeans assigned to her twelve houses;
to Zeno, infinite words.
She took shape from Latin hexameters
and the terror of Pascal.
Luis de Leon saw in her the homeland
of his stricken soul.
Now we feel her to be inexhaustible
like an ancient wine
and no one can gaze on her without vertigo
and time has charged her with eternity.

And to think that she wouldn’t exist
except for those fragile instruments, the eyes.

I anledning Darwin-året

Posted in vittigheter by Arnfinn Pettersen on 19.03.09

wallace-fish

Enda en Alice

Posted in carrolliana by Arnfinn Pettersen on 18.03.09

Til tross for innstendige løfter om det motsatte, later det til at en viss mulla er godt tom for ammunisjon. Er Alice-krigene over? Mullaen er ikke kjent for å gi seg lett, men han har vel tatt til vettet og innsett at han har møtt sin overmann …

Uansett, her viderebringes fire Alice-illustrasjoner av Gwynedd M. Hudson. De stammer fra 1922 og bærer her og der unektelig preg av inspirasjon fra så vel Tenniel (hertuginnen) som Rackham (skilpadden). Men fine er de, selv om hennes Alice-fremstilling ikke er av de beste.

hudson-alice-bill

hudson-alice-cook

hudson-alice-hatter

hudson-alice-griffon

«Mora di jobber ikke her»

Posted in anbefalt lesning by Arnfinn Pettersen on 17.03.09

do-you-hate-americaI årevis er jeg, på arbeidsplasser og lignende steder man ikke egentlig ønsker å oppholde seg, blitt gjort oppmerksom på at min mor ikke jobber der. Hvilket er greit å vite, men i de fleste tilfellene noe jeg alt var klar over.

Jeg er neppe den eneste som er fascinert av slike forsøk på å være streng og morsom på en gang. Det vil si, jeg vet at jeg ikke er den eneste. For jeg besøker jevnlig bloggen Passive Aggressive Notes (hvorfra illustrasjonen stammer), som er viet «painfully polite and hilariously hostile writings from shared spaces the world over».

Det bør dere gjøre også. Selv om deres mor ikke jobber der.

Tentakler, tentakler, tentakler

Posted in film, kuriosa by Arnfinn Pettersen on 16.03.09

Den altovernettværende Bibliotekmann gjorde meg oppmerksom på denne … øh … særegne og … eh … utvilsomt ganske … øh … tentaklede traileren for en film man bare … liksom … på en måte … se. Tror jeg.

Kan du hjelpe med en oversettelse, Harald?

_____

Oppdatering: Bibliotekmann vrir skruen et ekstra hakk – her er lenker til hele filmen:

del 1del 2del 3del 4del 5del 6del 7del 8del 9del 10

Tekstet er den også, så vi trenger visst ikke teologisk assistanse allikevel.

Elizabethan Skarenade

Posted in kuriosa, musikk by Arnfinn Pettersen on 15.03.09

Dodofuglen lette her om dagen etter en god versjon av Ronald Binges Elizabethan Serenade, et av lightmusikkens virkelige høydepunkter, men fant ingen i YouTubes skattkammer. Men den fant denne. En ska/reggae-versjon med de for denne fuglen aldeles ukjente Sweet Confusion. Hvilket ikke er en dårlig beskrivelse av opplevelsen av å høre deres versjon av Binges mesterverk.

Binge ville antagelig, mangeårig arrangør for Manotovani som han var, ledd seg skakk.

«The Dromedary», av Hilaire Belloc

Posted in lyrikk by Arnfinn Pettersen on 14.03.09

hilaire_bellocThe Dromedary is a cheerful bird:
I cannot say the same about the Kurd.