dodofuglens nebbete notater

«Lament», av Edna St. Vincent Millay

Posted in lyrikk by Arnfinn Pettersen on 29.04.09

edna_st_vincent_millay1Listen, children:
Your father is dead.
From his old coats
I’ll make you little jackets;
I’ll make you little trousers
From his old pants.
There’ll be in his pockets
Things he used to put there,
Keys and pennies
Covered with tobacco;
Dan shall have the pennies
To save in his bank;
Anne shall have the keys
To make a pretty noise with.
Life must go on,
And the dead be forgotten;
Life must go on,
Though good men die;
Anne, eat your breakfast;
Dan, take your medicine;
Life must go on;
I forget just why.

_____

Steinar Lem, in memoriam

Advertisements

«Portrait of the Artist», av Dorothy Parker

Posted in lyrikk by Arnfinn Pettersen on 28.04.09

dorothypOh, lead me to a quiet cell
Where never footfall rankles,
And bar the window passing well,
And gyve my wrists and ankles.

Oh, wrap my eyes with linen fair,
With hempen cord go bind me,
And, of your mercy, leave me there,
Nor tell them where to find me.

Oh, lock the portal as you go,
And see its bolts be double….
Come back in half an hour or so,
And I will be in trouble.

Den aller beste

Posted in musikk by Arnfinn Pettersen on 27.04.09

Jeg fikk ikke til Schuberts siste sonater. Lenge. Jeg hørte at de var bra, men kom ikke inn i dem. Først da jeg hørte mesteren spille dem innså jeg hvor ufattelig fantastiske de er.

Ingen. Absolutt ingen. Kan spille Schubert som Sviatoslav Richter.

Her er andre sats fra Schuberts aller siste sonate, nr. d. 960 i katalogen. Og bedre enn dette blir faktisk ikke musikk.

På sådan en solskinnsdag

Posted in lovecraftiana by Arnfinn Pettersen on 24.04.09

Solen skinner, helgen nærmer seg, man kan lett komme til å bli lett om hjertet. Da er det viktig å minne seg om at alt ikke nødvendigvis er som det først kan se ut til. Hm, har ikke den bussjåføren gjeller?

Syng med alle sammen: «It’s beginning to look a lot like fishmen / Everywhere I go.»

Hvis du fortsatt er ved godt humør, burde dette ta knekken på uvesenet:

«Death Of A Poet», av R.S. Thomas

Posted in lyrikk by Arnfinn Pettersen on 23.04.09

rs-thomas1Laid now on his smooth bed
For the last time, watching dully
Through heavy eyelids the day’s colour
Widow the sky, what can he say
Worthy of record, the books all open,
Pens ready, the faces, sad,
Waiting gravely for the tired lips
To move once – what can he say?

His tongue wrestles to force one word
Past the thick phlegm; no speech, no phrases
For the day’s news, just the one word ‘sorry’;
Sorry for the lies, for the long failure
In the poet’s war; that he preferred
The easier rhythms of the heart
To the mind’s scansion; that now he dies
Intestate, having nothing to leave
But a few songs, cold as stones
In the thin hands that asked for bread.

Sammen for gentesting – nå igjen

Posted in skremmende by Arnfinn Pettersen on 21.04.09

Apropos forrige post: Det viser seg at trenden med glade popsanger i gentestingens navn ikke er så ny som dodofuglen trodde. Selveste Bibliotekmann gjorde meg oppmerksom på misforståelsen. Dokumentert er det også.

Mine damer og herrer, ta vel i mot: Homodisco for gentesting:

Har dere fått nok nå?

Eller?

For dere vet hva som står igjen, gjør dere ikke?

Selvsagt gjør dere det: Hårmetall for gentesting! Akkurat det verden trengte:

Skal redslene noen gang ta slutt?

Sammen for gentesting

Posted in skremmende by Arnfinn Pettersen on 20.04.09

Dodofuglen husker med glede den gang all verdens popstjerner kom sammen og samlet inn en tyvendedel av et norsk bistandsbudsjett med frisk sang og bekymrede tekster. Derfor er den litt, eh, skeptisk til genrens tilbakevenden, selv i vitenskapens navn. Men skitt au, kom igjen alle sammen, syng med:

«PCR, when you need to detect mutations
PCR, when you need to recombine
PCR, when you need to find out who the daddy is
PCR, when you need to solve a crime»

Dette derimot, er altfor mye av en etellerannet ting.

(Og som så ofte før: Takk til den altovernettværende Bibliotekmann. Tror jeg. Eller kanskje ikke.)

Hipp, hipp, Benny-boy

Posted in vittigheter by Arnfinn Pettersen on 16.04.09

popebenedictxvi1Paven fyller 82 i dag. Dodofulgen er som kjent svak for flyveudyktige skapninger med vinger og sender, på en aldeles uironisk måte, sine beste gratulasjoner.

Presangen er sendt med brevdodo.

Fårete oppvisning

Posted in dyrisk, kuriosa by Arnfinn Pettersen on 14.04.09

Dodofuglen har også tidligere vist interesse for sauer, som er helt akseptable dyr. Særlig når de er pinnekjøtt.

Vedlagte video viser en annen side ved de ullkledde: Hva man kan gjøre ved hjelp av noen walkie talkier, flinke gjeterhunder og en vidunderlig forskrudd sans for humor. Nærmest, eh, fårete

(Takk til den altovernettværende Bibliotekmann, som viste meg veien til ulla.)

«De Profundis», av Christina Rossetti

Posted in lyrikk by Arnfinn Pettersen on 12.04.09

christina-rossettiOh why is heaven built so far,
Oh why is earth set so remote?
I cannot reach the nearest star
That hangs afloat.

I would not care to reach the moon,
One round monotonous of change;
Yet even she repeats her tune
Beyond my range.

I never watch the scatter’d fire
Of stars, or sun’s far-trailing train,
But all my heart is one desire,
And all in vain:

For I am bound with fleshly bands,
Joy, beauty, lie beyond my scope;
I strain my heart, I stretch my hands,
And catch at hope.

«The Poet», av George Mackay Brown

Posted in lyrikk by Arnfinn Pettersen on 10.04.09

mackay-brown1Therefore he no more troubled the pool of silence
But put on mask and cloak,
Strung a guitar
And moved among the folk.
Dancing they cried,
‘Ah, how our sober islands
Are gay again, since this blind lyrical tramp
Invaded the Fair.’

Under the last dead lamp
When all the dancers and masks had gone inside
His cold stare
Returned to its true task, the interrogation of silence.

Den beste damen du ikke har hørt

Posted in musikk by Arnfinn Pettersen on 08.04.09

Hvis av en eller annen absurd grunn den skjebne skulle tilfalle dodofuglen at den må slå seg ned på en øde øy – og kun får ta med seg ti plater, vil det slite med en rekke vanskelige valg. Et av dem er om den skal ta meg seg bare én, eller begge de to platene Lal Waterson spilte inn med sin sønn Oliver Knight: Once in a Blue Moon fra 1996 og A Bed of Roses fra 1999.

Lal Waterson var en av de virkelige pionérene i engelsk folkrock. Hun var sentral i The Watersons, som skapte sin helt egen form for folk på midten og slutten av 60-tallet. Det låt tradisjonelt. Det låt fryktelig tradisjonelt. Men i virkeligheten hadde de skapt noe helt eget. Noe som ikke låter som noe som helst annet.

Watersons var absolutt ikke for nybegynnere. Det er en aquired taste.  Men selv om man skulle slite med å like det, er det umulig å fornekte originaliteten i det.

Lals søster Norma har skapt seg en karriere med en rekke strålende soloplater og som del av WatersonCarthy, med sin mann Marytn Carty og datter Eliza. Lal trakk seg tilbake til Robin Hood Bay, malte  bilder og opplevde at sangene hennes ble spilt inn igjen og igjen. Og hun gav ut to ufattelig bra plater som nesten ingen later til å ha hørt. (Last dem ned fra eMusic, hvis du er sådan disponert.)

Hun døde av kreft i 1998, kun ti dager etter at hun fikk diagnosen. Og passende nok er det ikke et eneste opptak med henne på YouTube. Så dere må nøye dere med en hyllest fra hennes datter, av en av hennes aller flotteste sanger. Og hun synger skremmende likt sin mor.