dodofuglens nebbete notater

All tanked up, going nowhere

Posted in fotografi by Arnfinn Pettersen on 08.09.09

crusher lite

Elegy lite

Hi there! lite

turn the screw lite

Detaljer fra en M48 tank. Den bor til daglig foran Forsvarsmuseet på Akershus festning.

Advertisements

«My train of thought is leaving …»

Posted in musikk by Arnfinn Pettersen on 18.08.09

Dodofuglen beklager noe laber aktivitet på herværende blog nutildags, men dens hjemmemaskin er avgått med døden og dessuten har den pådratt seg en Flickr-konto, som har suget til seg meget av dens tid.

Innimellom alt dette lytter den tidvis til musikk. Det er høst og Mostly Autumn står som seg hør og bør gjerne på menyen. Men tidvis foretrekker den utdødde de glade tonene til det nederlandske poporkestert The Nits. Og da særlig Adieu Sweet Banhof, deres udmerkede plate fra det akk så symboltunge år 1984.

Det er særlig tittelsangen som står dodofuglens hjerte nær. En sang den i sin tid forelsket seg i gjennom overstående video, som er til en liveversjon fra trippelliveplaten Urk  fra 1989. Som dodofuglen ikke har. Sukk. (Men som den nettopp oppdaget kan bestilles fra nettsiden deres. O glede!)

En stor takk går til den underskjønne dodofruen, som gjorde meg oppmerksom på videoen på sin sjarmante blog.

Den kuleste katta er død

Posted in musikk by Arnfinn Pettersen on 12.08.09

There was one thing about him, the ladies all liked: He wore italian shoes.

Willy DeVille var den kuleste katta i byen (uansett om byen var New York eller New Oreleans). Han var rockens fremste pimp, lenge før gangsterrap og andre ufyseligheter. Han var elegant. Han var kul. Han sang som en gud. Han sang om byens mørke sider. Og han holdt selv på å forsvinne i mørket.

Han var en påfugl i rennestenen, en poet som stirret opp på oss fra avgrunnen. Og han fortsatte å lage strålende musikk, lenge etter at Mink DeVille var forsvunnet fra overskriftene.

Forrige uke trakk den kuleste katta inn klørne for godt. RIP Willy.

Gjør som dodofuglen, gakk hen hit og skriv under på oppropet for å få ham inn  i Rock’n’roll Hall of Fame.

Offerstedet

Posted in fotografi by Arnfinn Pettersen on 05.08.09

offerstedet lite

Si hei til dodofruen

Posted in anbefalt lesning, dodologisk by Arnfinn Pettersen on 04.08.09

Av og til har jeg den glede å anbefale andres blogger. Men sjelden så nær hjemmet:

Dodofruen har tatt skrittet ut i blogosfæren. Si hei til henne!

Formative trudelutter III

Posted in formative trudelutter, musikk by Arnfinn Pettersen on 03.08.09

Å velge én Leonard Cohen-låt til serien med sanger som har gjort dodofuglen til den fugl den er, vel det er en krevende øvelse. Skjønt, det var egentlig bare to kandidater. Og siden jeg ikke fant noen fremføring av Famous Blue Raincoat jeg virkelig likte i YouTubes arkiver, vel så var det egentlig ingen vei utenom Coming Back To You.

Broen

Posted in fotografi by Arnfinn Pettersen on 02.08.09

broen liten

Walk on by …

Badetid

Posted in fotografi by Arnfinn Pettersen on 25.07.09

badetid liten

Fordi det er sommer. Fordi solen skinner. Iblant.

Ved reisens slutt

Posted in fotografi by Arnfinn Pettersen on 23.07.09

vedreisensslutt liten

Jernbanemuseet, Hamar.

Den nasjonale løve

Posted in fotografi by Arnfinn Pettersen on 21.07.09

national lion liten

«The Little Boy and the Old Man», av Shel Silverstein

Posted in lyrikk by Arnfinn Pettersen on 17.07.09

shel_silversteinSaid the little boy, «Sometimes I drop my spoon.»
Said the old man, «I do that too.»
The little boy whispered, «I wet my pants.»
«I do that too,» laughed the little old man.
Said the little boy, «I often cry.»
The old man nodded, «So do I.»
«But worst of all,» said the boy, «it seems
Grown-ups don’t pay attention to me.»
And he felt the warmth of a wrinkled old hand.
«I know what you mean,» said the little old man.

The Guardian of Suburbia

Posted in dyrisk, fotografi by Arnfinn Pettersen on 16.07.09

guardianofsuburbia liten

Tatt med et kamera jeg fortsatt ikke behersker og bearbeidet i et billedbehandlingsprogram jeg fortsatt ikke kan (Gimp, for å være presis), synes jeg ikke desto mindre at denne installasjonen i serien «dodofuglen fotograferer Oslos dyreliv» er blitt relativt vellykket.

Denne karen vokter nabohuset mitt (sammen med en tvilling på den andre portstolpen). Og det er i grunnen for nært sentrum til å kalles suburbant. Men skitt au, det låter bedre på den måten.