dodofuglens nebbete notater

Aliens. Destruction

Posted in kuriosa by Arnfinn Pettersen on 15.05.09

I fall du skulle trenge å bekjempe aliens. Og tilfeldigvis befinner det ute på landsbygden. Kan det være denne videoen har noen gode tips til deg.

Advertisements

En hekta fugl

Posted in kuriosa, musikk by Arnfinn Pettersen on 13.05.09

Av og til kler dodofuglen seg i vanlige klær og går ut blant menneskene. Fordi dodofugler, utdødde som de er, må leve de også. Og ikke minst ha noe å leve av.

Akkurat nå er dodofuglen i den uhyggelige situasjon at den faktisk må jobbe, da en deadline nærmer seg. Det er ikke det morsomste den vet, men for en tid tilbake fant den det perfekte dop for slike situasjoner: Man blander store deler espresso (minst seks shots) med enda større doser eurobeat.

Ikke alle kjenner av en eller annen grunn fenomenet eurobeat. Det er, for å si det meget enkelt, italiensk disco spesiallaget for det japanske tenåringsmarkedet. Klassisk italodisco på heftige doser speed. Det går fort. Det er hysterisk. Det er intenst fjollete. Og tekstene er stort sett totalt meningsløse.

Jeg oppdaget det først gjennom Bjørn Stærk, som omtalte det i posten med det megetsigende navnet [Insert random meaningless lyrics here]. Som Bjørn skriver:

There’s good music, and there’s bad music, and then there’s eurobeat, which is both.

You know McDonald’s strawberry milkshakes? I love McDonald’s strawberry milkshakes. It both isn’t food and transcends food, creating a delicious synthetic world of its own.

Now imagine a 0,4l cup of espresso that tastes like strawberry milkshake. That’s eurobeat.

Rent bortsett fra at jeg ikke liker milkshake, tror jeg jeg skjønner akkurat hva han mener. Posten inneholder forøvrig tre musikkeksempler, deriblant det som fortsatt er min definitive eurobeat-favoritt: Franz Tornado and the Mad Cow Girls Bandolero Comanchero. Det viser seg kjælkete å legge inn musikkfiler i WordPress, men et utdrag fra den kan høres på dette klippet (eller hør alt hos hr. Stærk):

Det er ikke bra. Det er absolutt ikke bra. Men det er søtt. Og klissete. Og svært, svært vanedannende. Som Bjørn oppsummerer det: «There are only two possible reactions to this music: 1) God, that’s terrible. 2) God, that’s terrible, (but I still haven’t pressed stop.)»

Klippet illustrerer også hva eurobeat gjerne brukes til: Para Para – en slags japansk tenåringsvariant av line-dance, der man danser på forhånd definerte trinn. Det brukes også på Para Para-maskiner. Der det er om å gjøre å danse rett så lenge som mulig.

Eurobeat lages av relativt få artister, men de opererer under et utall fjollete pseudonymer. Jeg er særlig svar for hi energy-varianten. Ved siden av Franz Tornado (Federico Rimonti), betyr det blant annet Bazooka Girl (Cristiana Cucchi) og Baby Bazooka (Greta Accatino).

Siden dette er musikk laget av italienere for japanske småjenter, er tekstene et særlig fascinerende kapittel. Av og til dukker det opp noe som nesten gir mening, men for det meste er det fraser og ord som høres bra ut, uavhengig av om det faktisk betyr noe. Resultatet er tidvis så meningsløst at det blir sublimt. Det blir en form for lydmalende poesi, bestående av ord som høres særlig fine ut. De er, som dere kanskje har skjønt, veldig glad i «bazooka» og «mad cow».

Et eksempel, for å forklare hva jeg mener. En av mine musikalske favoritter til alt overmål, Bazooka Girls Cantare Ballare (Happy Eurobeat):

Cantare Ballare (Happy Eurobeat)

Suck a Bazooka
No One Sleep In Tokyo
Din Don Dan
Money Go
Night of Fire
Bandolero Comanchero
Boom Boom Girl
Virtual Love

Go Go Dance
Technotronic Flight
Shadow In The Night
Telephone
Try Me
Ike Ike
Dancing In The Jungle
Dancing In The Maharaja Night

Mad Cow
Bazooka Man
Boom Boom Japan
Hot Girl
Deja Vu
O Sole Mio
My Only Star
Don’t Stop The Music
Love Generation

Mad Cow
Bazooka Man
Boom Boom Japan
Hot Girl
Deja Vu
O Sole Mio
My Only Star
Don’t Stop The Music
Love Generation
(Cantare Ballare)
(Cantare Ballare)

My Sweet Banana
Dancing At Twin Star
Milan Milan Milan
Get My Love
Round ‘n’ Round
Hot Love & Emotion
Deltadance.com
Be My Lover

Vel, nå må dodofuglen jobbe. Og høre på eurobeat. Den må bare hente mer espresso først. Hm, jeg tenker vi går for en tredobbel igjen.

Tiny Galore

Posted in kuriosa, musikk by Arnfinn Pettersen on 06.05.09

Etter at forrige post skapte en veritabel kommentarstorm (fra Svein), ser jeg ingen annen utvei enn gjøre det jeg burde gjort forlengst. Legge ut mer Tiny Tim. Mye mer Tiny Tim.

Den første videoen er til overmål en duett. Mellom Tiny Tims falsettsopran og Tiny Tims sonore baryton. Hvilket demonstrer at mannen var en gudbenådet sanger.

Så en video som viser Tiny Tim fra den seriøse siden, som en fremfører av den store amerikanske sangskatten. Her en fabelaktig versjon av «Sweet and Lovely».

Hvilket skulle bevise at han var noe langt mer enn en novelty act. Men novelty act var han også. Og aller, aller best kjent for sin hysteriske versjon av Tip Toe Through The Tulips. Her med heller råtten lyd, men poenget er klart nok.

Det jeg aller helst ville hatt her, er det som var Kjettersk Kjellers åpningslåt de første par årene, Tinys og Brave Combos swingjazzversjon av Stairway to Heaven. Men siden jeg ikke har den (annet enn på plate, selvsagt), får dere heller nyte denne oppjazza versjonen av Do Ya Thing I’m Sexy?

Hva kan man egentlig si? Bortsett fra «Hell, Yeah!»?

Den store, lille mannen

Posted in kuriosa, musikk by Arnfinn Pettersen on 05.05.09

Jeg har planlagt en lengre Tiny Tim-post i en evighet (eller i det minste et par måneder). Ganske enkelt fordi ingen, abolutt ingen, er helt som Tiny Tim. Men posten lar visst vente på seg. I mellomtiden kan dere gjøre det som er enda bedre, høre Tiny Tim selv. Det er, for de av dere som ikke vet hva dere går til, en særegen opplevelse.

Tiny Tim var et skattkammer av musikalske rariteter, en svær mann med en helt annerledes stemme, en genuin freak. Noen korte år var han medias yndling. For så å forsvinne ut i obskuriteten igjen. Uten at det lot til å gå nevneverdig inn på ham.

Tiny Tim var unik. Og hvis dere ikke lar dere overvelde av mannens unike geni, vel så har dere ingenting på denne bloggen å gjøre.

Fårete oppvisning

Posted in dyrisk, kuriosa by Arnfinn Pettersen on 14.04.09

Dodofuglen har også tidligere vist interesse for sauer, som er helt akseptable dyr. Særlig når de er pinnekjøtt.

Vedlagte video viser en annen side ved de ullkledde: Hva man kan gjøre ved hjelp av noen walkie talkier, flinke gjeterhunder og en vidunderlig forskrudd sans for humor. Nærmest, eh, fårete

(Takk til den altovernettværende Bibliotekmann, som viste meg veien til ulla.)

Anbefalt: Sauer galore

Posted in dyrisk, kuriosa by Arnfinn Pettersen on 25.03.09

the_sheep_marketDet meget omtalte internettet inneholder noen … rare og … interessante steder. Få er dog mer særegne enn The Sheep Market, hvor du bokstavelig talt kan tilbringe hundrevis av timer med å se sauer bli tegnet. Det er ikke bare kjedelig. Det er sublimt kjedelig. Og anbefalt. Med måte.

Dodofuglen feirer med Marimba Queens

Posted in dodologisk, kuriosa, musikk by Arnfinn Pettersen on 24.03.09

Her i redet er vi fortsatt opptatt med å feire ankomsten av en ny liten dodo.

Og hva er vel bedre enn å feire med litt feiende, glad marimba-musikk? Det er selveste Reg Kehoe and his Marimba Queens som spiller. Og som de spiller.

Jeg fant den forøvrig via en kostelig post hos Stephen Hough, hvis blog hos Daily Telegraph er  i ferd med å bli en favoritt.

Tentakler, tentakler, tentakler

Posted in film, kuriosa by Arnfinn Pettersen on 16.03.09

Den altovernettværende Bibliotekmann gjorde meg oppmerksom på denne … øh … særegne og … eh … utvilsomt ganske … øh … tentaklede traileren for en film man bare … liksom … på en måte … se. Tror jeg.

Kan du hjelpe med en oversettelse, Harald?

_____

Oppdatering: Bibliotekmann vrir skruen et ekstra hakk – her er lenker til hele filmen:

del 1del 2del 3del 4del 5del 6del 7del 8del 9del 10

Tekstet er den også, så vi trenger visst ikke teologisk assistanse allikevel.

Elizabethan Skarenade

Posted in kuriosa, musikk by Arnfinn Pettersen on 15.03.09

Dodofuglen lette her om dagen etter en god versjon av Ronald Binges Elizabethan Serenade, et av lightmusikkens virkelige høydepunkter, men fant ingen i YouTubes skattkammer. Men den fant denne. En ska/reggae-versjon med de for denne fuglen aldeles ukjente Sweet Confusion. Hvilket ikke er en dårlig beskrivelse av opplevelsen av å høre deres versjon av Binges mesterverk.

Binge ville antagelig, mangeårig arrangør for Manotovani som han var, ledd seg skakk.

Vi vil også ha buss!

Posted in kuriosa by Arnfinn Pettersen on 10.02.09

dodobuss

Og vi benytter anledningen til å protestere mot den skremmende undertrykkingen av oss utdødde. Kamp mot all vitalisme. Der du jobber, der du bor!

Lag din egen her. Andre forslag: Historisk, tvilsom, dekodet.