dodofuglens nebbete notater

Formative trudelutter IV

Posted in formative trudelutter, musikk by Arnfinn Pettersen on 23.10.09

Mike Scott er muligens en tåkedott og et ullhue (vi snakker om en mann som har bodd på Findhorn), men han har laget noe av dodofuglens utvilsomme favorittmusikk. Og han har aldri vært så bra som på Fisherman´s Blues, en plate som var soundtracket til et år av dodfuglens utdøddhet. Her tittelsporet.

Fredspris? Hvilken j***a fredspris?

Posted in musikk, pur idioti by Arnfinn Pettersen on 09.10.09

Toby Keith setter skapet på plass i fredsprisspørsmålet. Via @Hjorthen på Twitter.

RIP Robert Kirby

Posted in musikk by Arnfinn Pettersen on 08.10.09

robert kirbyJeg tittet innom sidene til The Strawbs, for å sjekke om den nye platen er ute (det er den) og oppdaget den triste nyheten at Robert Kirby døde 3. oktober. Kirby var populærmusikkens utvilsomt beste arrangør av strykere, mest kjent for strykerarrangementene til Nick Drakes plater.

Han har ellers arbeidet med udmerkede folk som Linda Thompson, Paul Weller, Strawbs og Dave Cousins solo.  Det siste jeg hørte av ham var strykerarrangementene til Linda Thompsons udmerkede plate Fashionably Late.

Kirby var ikke en av rockens store. Langt i fra. Men han var en mann som løftet gode plater til det geniale. Uten ham ville Nick Drake neppe blitt så stor som han, altfor sent, ble.

Mer Metall!

Posted in musikk by Arnfinn Pettersen on 30.09.09

Denne gang en riktig rysare fra Cannibal Corpse:

I sannhet skremmende greier.

(Takk til @anlutro på Twitter.)

Tilbake. I feststemning

Posted in musikk by Arnfinn Pettersen on 30.09.09

Dodofuglen har, i påvente av en hjemmemaskin som faktisk virker (og som nå virker) og grunnet forpliktelser annetstedshen (aka wages), vært en smule utdødd den siste tiden. Men nå er den tilbake til sitt sedvanlige nebbete seg, og kan i den anledning tilby en glad liten livsbejaende festsang:

(Med takk til Håkon Mork, via Twitter.)

«My train of thought is leaving …»

Posted in musikk by Arnfinn Pettersen on 18.08.09

Dodofuglen beklager noe laber aktivitet på herværende blog nutildags, men dens hjemmemaskin er avgått med døden og dessuten har den pådratt seg en Flickr-konto, som har suget til seg meget av dens tid.

Innimellom alt dette lytter den tidvis til musikk. Det er høst og Mostly Autumn står som seg hør og bør gjerne på menyen. Men tidvis foretrekker den utdødde de glade tonene til det nederlandske poporkestert The Nits. Og da særlig Adieu Sweet Banhof, deres udmerkede plate fra det akk så symboltunge år 1984.

Det er særlig tittelsangen som står dodofuglens hjerte nær. En sang den i sin tid forelsket seg i gjennom overstående video, som er til en liveversjon fra trippelliveplaten Urk  fra 1989. Som dodofuglen ikke har. Sukk. (Men som den nettopp oppdaget kan bestilles fra nettsiden deres. O glede!)

En stor takk går til den underskjønne dodofruen, som gjorde meg oppmerksom på videoen på sin sjarmante blog.

Den kuleste katta er død

Posted in musikk by Arnfinn Pettersen on 12.08.09

There was one thing about him, the ladies all liked: He wore italian shoes.

Willy DeVille var den kuleste katta i byen (uansett om byen var New York eller New Oreleans). Han var rockens fremste pimp, lenge før gangsterrap og andre ufyseligheter. Han var elegant. Han var kul. Han sang som en gud. Han sang om byens mørke sider. Og han holdt selv på å forsvinne i mørket.

Han var en påfugl i rennestenen, en poet som stirret opp på oss fra avgrunnen. Og han fortsatte å lage strålende musikk, lenge etter at Mink DeVille var forsvunnet fra overskriftene.

Forrige uke trakk den kuleste katta inn klørne for godt. RIP Willy.

Gjør som dodofuglen, gakk hen hit og skriv under på oppropet for å få ham inn  i Rock’n’roll Hall of Fame.

Formative trudelutter III

Posted in formative trudelutter, musikk by Arnfinn Pettersen on 03.08.09

Å velge én Leonard Cohen-låt til serien med sanger som har gjort dodofuglen til den fugl den er, vel det er en krevende øvelse. Skjønt, det var egentlig bare to kandidater. Og siden jeg ikke fant noen fremføring av Famous Blue Raincoat jeg virkelig likte i YouTubes arkiver, vel så var det egentlig ingen vei utenom Coming Back To You.

Going Downtown

Posted in musikk by Arnfinn Pettersen on 10.07.09

The Mighty Stefs to plater går på tung rotasjon hvor enn dodofuglen befinner seg for tiden. En mann som covrer Townes van Zandts Waiting Around To Die i duett med Shane MacGowan er vanskelig å mislike. Særlig når han selv skriver låter som Downtown. Og tekster som setter Dublin i et litt annet lys enn hva det irske turistbyrået pleier å gjøre.

(TM Stefs siste plate kan høres på Spotify, begge kan lastes ned for en fornuftig pris fra eMusic.)

Damh the Bard: 1952 Vincent Black Lightning

Posted in musikk by Arnfinn Pettersen on 29.06.09

Når verdens beste neopaganistdruidefolkrocker på udmerket vis covrer en av Richard Thompsons aller, aller beste sanger (hvilket vil si en av verdens beste sanger overhodet), er det tilstrekkelig av en begivenhet til at den blir videreformidlet på disse sider. Nyt.

Hauschka: Morgenrot

Posted in musikk by Arnfinn Pettersen on 07.06.09

Sånn passe kuriøst. Sånn passe skrudd. Sånn passe lekkert. Musikk av Hauschka, fra hans nye plate, Ferndorf.

Tiananmen Square. Lost my baby there

Posted in det totalitære, musikk by Arnfinn Pettersen on 04.06.09

Dagens sang, tjue år etter at kinesiske myndigheter viste sitt sanne ansikt.

Og teksten:

Watching TV
We were watching TV
In Tiananmen Square
Lost my baby there
My yellow rose
In her bloodstained clothes
She was a short order pastry chef
In a Dim Sum dive on the Yangtze tideway
She had a shiny hair
She was a daughter of an engineer
Won’t you shed a tear
For my yellow rose
My yellow rose
In her bloodstained clothes
She had a perfect breasts
She had high hopes
She had almond eyes
She had yellow thighs
She was a student of philosophy
Won’t you grieve with me
For my yellow rose
Shed a tear
For her bloodstained clothes
She had shiny hair
She had perfect breasts
She had almond eyes
She had yellow thighs
She was a daughter af an engineer
So get out your pistols
Get out your stones
Get out your knives
Cut them to the bone
They are the lackeys of the grocer’s machine
They built the dark satanic mills
That manufacture hell on earth
They bought the front row seats on Calvary
They are irrelevant to me
And I grieve for my sister
People of China
Do not forget do not forget
The children who died for you
Long live the Republic
Did we do anything after this
I’ve feeling we did
We were watching TV
Watching TV
We were watching TV
Watching TV
She wore a white bandanna that said
Freedom now
She thought the Great Wall of China
Would come tumbling down
She was a student
Her father was an engineer
Won’t you shed a tear
For my yellow rose
My yellow rose
In her bloodstained clothes
Her grandpa fought old Chiang Kai-shek
That no-good low-down dirty rat
Who used to order his troops
To fire on women and children
Imagine that imagine that
And in the spring of’48
Mao Tse-tung got quite irate
And he kicked that old dictator Chiang
Out of the state of China
Chiang Kai-shek came down in Formosa
And they armed the island of Quemoy
And the shells were flying across the China Sea
And they turned Formosa into a shoe factory
Called Taiwan
And she is different from Cro-Magnon man
She’s different from Anne Boleyn
She is different from the Rosenbergs
And from the unknown Jew
She is different from the unknown Nicaraguan
Half superstar half victim
She’s a victor star conceptually new
And she is different from the Dodo
And from the Kankabono
She is different from the Aztec
And from the Cherokee
She’s everybody’s sister
She’s a symbolic of our failure
She’s the one in fifty million
Who can help us to be free
Because she died on TV
And I grieve for my sister

_____

Etter forslag fra Holten.