dodofuglens nebbete notater

Si hei til dodofruen

Posted in anbefalt lesning, dodologisk by Arnfinn Pettersen on 04.08.09

Av og til har jeg den glede å anbefale andres blogger. Men sjelden så nær hjemmet:

Dodofruen har tatt skrittet ut i blogosfæren. Si hei til henne!

Advertisements

Anbefalt lesning: The Ever So Strange Animal Almanac

Posted in anbefalt lesning, dyrisk by Arnfinn Pettersen on 16.06.09

aye-ayeUtdødd fugl som den er, er dodofuglen alltid på leting etter kuriøse eksistenser fra dyreriket den kan henge rundt med. Og move over, Basse, du kan’ke konkurrere med en aye-aye.

Aye-ayen til høyre kom dodofuglen for øye på en (for den) nyoppdaget blog på det mye omtalte internettet: The Ever So Strange Animal Almanac, drevet av den viktorianske naturalisten Sir Pilkington-Smythe.

Sitat:

Aye Ayes have recently been observed to be rather affable fellows, the males socializing happily at the edges of their territory. They are however less gentlemanly when it comes to rumpy-pumpy and have been observed pulling other males off mid bonk so that they can have a go.

Et besøk i Sir Pilkington-Smythes almanak er i høyeste grad anbefalt.

«Solonedgangsvise for forvirrede dronter», av Von Nebb

Posted in anbefalt lesning, Fra Von Nebbs opptegnelser, lyrikk by Arnfinn Pettersen on 10.05.09

von nebbSkulle noen av dodofuglens lesere har snublet innom det eksellente blogtidsskriftet Knokkelklang, et tidsskrift utgitt av gode venner av den nebbete, vil dere muligens ha oppdaget at de i sitt nr. 3, som nettopp er lansert, publiserer tre dikt av Von Nebb. To av dem har allerede vært å lese på disse sider, men det tredje gjør sin debut der borte hos de knoklede.

Det dreier seg om diktet «Solonedgangsvise for forvirrede dronter», som viser Von Nebb fra sin mer fjollete side. Det befinner seg meget langt fra hans mer politisk engasjerte diktning, primært viet antivitalismens sak, og er mer å anse som blott til lyst.

Så det er, når diktet nå formidles også her, ingen grunn for de mer litteraturvitenskapelige av dere å begynne å lete etter dypere meninger, en aktivitet noen av mine lesere tidvis har vist en tilbøyelighet til. (Skjønt det har vært behagelig stille fra den fronten en stund.)

Uansett:

Solonedgangsvise for forvirrede dronter

Jeg våknet en morgen
Da solen gikk ned
Og sa til meg selv
”Hvilket hyggelig sted
Dette er!
Lurer på hvordan jeg
Endte opp her …”

Jeg lagde meg kaffe
Og spiste den opp
For det var i sannhet
En svært god kopp
Og så
Tok jeg skoene av
Og lot dem gå

Så skrev jeg et dikt
Om min gamle far
Som bodde lengst øst
I et badekar
Og drømte
Om innlagt vann mens han
Lå og svømte

Til middag spiste jeg
Kylling med ris
En svært pratsom fugl
Som på dannet vis
Underviste
I geometri mens jeg
Satt og spiste

Jeg la meg om kvelden
Da solen stod opp
Men sa klart i fra:
”Nå må det bli stopp
På det her
Det er bare tull, det
Er det det er

Så da ble det det

«Anbefalt»

Posted in anbefalt lesning by Arnfinn Pettersen on 29.03.09

jesus2Hvem sa du? Å ja, «Jesus». Ja, han må vi nok tilbe. Mye bedre enn han derre Jesus-fyren. Kanskje vi til og med skal tilbe han derre Den «hellige» ånd?

Og etterpå kan vi drikke en kopp «kaffe».

Bildet, en sann «perle», ble funnet blant et utall andre perler på den aldeles udmerkede «bloggen» The «Blog» of «Unnecessary» Quotation Marks. Et helt «nødvendig» besøk på det mye «omtalte» internettet.

«Mora di jobber ikke her»

Posted in anbefalt lesning by Arnfinn Pettersen on 17.03.09

do-you-hate-americaI årevis er jeg, på arbeidsplasser og lignende steder man ikke egentlig ønsker å oppholde seg, blitt gjort oppmerksom på at min mor ikke jobber der. Hvilket er greit å vite, men i de fleste tilfellene noe jeg alt var klar over.

Jeg er neppe den eneste som er fascinert av slike forsøk på å være streng og morsom på en gang. Det vil si, jeg vet at jeg ikke er den eneste. For jeg besøker jevnlig bloggen Passive Aggressive Notes (hvorfra illustrasjonen stammer), som er viet «painfully polite and hilariously hostile writings from shared spaces the world over».

Det bør dere gjøre også. Selv om deres mor ikke jobber der.

Evolusjonære nebbetheter

Posted in anbefalt lesning, vittigheter by Arnfinn Pettersen on 27.02.09

Dodofuglen var som kjent ikke helt heldig med evolusjonen. Det ække bare enkelt å være tilpasset en virkelighet helt uten naturlige fiender når det plutselig dukker opp naturlige fiender. Exit Dodo.

Kanskje er det derfor den synes Science Made Stupid er en veldig morsom side. Eller kanskje det bare er fordi evolusjonen utstyrte den med en gruelig teit sans for humor. Dette er uansett morsomt:

One of the mammals’ evolutionary advantages was that they bore their young alive. As research has conclusively shown, animals that bore their young dead generally got nowhere.

Det samme er denne illustrasjonen av vitenskapelig metode:

methods

Og til slutt noen utvalgte ordforklaringer:

Avogadro : a vegetable used in making guacamole

circlular reasoning : see reasoning, circular

milliHelen : the amount of physical beauty required to launch one ship; 1/1000 of a Helen

radiocarbon dating : courtship ritual among archaeologists

unit of power : watt – I said, unit of power : watt – I SAID . . .

Og selvsagt:

reasoning, circular : see circular reasoning

Anbefalt: Enter Naomi

Posted in anbefalt lesning by Arnfinn Pettersen on 24.02.09

enter-naomi1Av og til liker jeg å plukke en bok ut av hyllen på en velutstyrt bokhandel, gjerne Tronsmo, på rent, skjært instinkt. En bok som jeg ikke vet noe om, men som av en eller annen grunn, gjerne noe med designet, føles riktig. Og ta den med meg hjem.

Hvilket betyr at jeg har landet med en hel del seriøst ræl.

Men en sjelden gang virker det. Og sjelden har det virket så godt som med Joe Carduccis (mannen nederst) bok Enter Naomi. SST, L.A. and all that … Det er i utgangspunktet en slags minnebok over fotografen Naomi Petersen (bildet i midten), som var en sentral skikkelse i LAs punkmiljø på tidlig 80-tall.

Petersen drakk seg selv til døde i 2003, 38 år gammel. Carduccis bok kretser rundt spørsmålet om hvorfor en smart, vakker, street-wise og talentfull kvinne døde ensom og tilnærmet glemt.naomi-petersen

En slags forklaring er at Petersen aldri lærte seg å leve med at det store kulturelle øyeblikket hun var en del av i miljøet rundt band som Black Flag og Minutemen for lengst var over. Hun gav seg selv hen til en kulturell begivenhet  og når den var over stod hun tomhendt tilbake.

Det hjalp ikke at hun tilsynelatende var ute av stand til å knytte nære, varige bånd til mennesker og at hun var dreven i å holde sin alkoholisme skjult selv for sine nærmeste.

Hun fortsatte å ta strålende bilder, men hun hadde mistet følelsen av tilhørighet som LA-scenen i noen få, viktige år gav en ung kvinne som alltid hadde følt seg på utsiden. Og uten denne følelsen ble ensomheten for tung å bære uten hjelp av alkoholen

Carducci skriver en hel del om kvinnenes plass i amerikansk (eller mer bestemt californisk) motkultur. Og det er et dystert bilde han tegner opp, av en kultur der kvinner ofret mer og fikk langt mindre tilbake.

Ikke mindre dystert er hans bilde av den moderne amerikanske mannen. Et bilde som har klar overføringsverdig til denne siden av dammen. Dette er mitt favorittsitat fra boken:carducci

Involvement in that era’s music cost you something. The Los Angeles scene was more organic and total. Results were better and the cost more. It better served male interests which are obvious and lasting, than female’s which are immutable and clocked in. But young women were there paying that price. […] Judging by behavior and art today it seems to me that men are regressing (boys in fact rarely reach manhood), while women are still evolving under the pressures of new responsibilities and opportunities. Perhaps I should say bourgie boys, because certainly working class and rural men are being grounded in the reality of trying to make a life with new competitors overseas and immigrant labor over here, or in military service around the globe. A central tension today is that women and girls outside the home depend increasingly on a civil order that seems under siege from a hysterical boy culture brewing up from videogames, comics, and a fallen pop culture. And smaller families mean an increased likelihood that a boy has no sister and hence no clue.

Anbefalt: Senil lesbe (med skjegg)

Posted in anbefalt lesning by Arnfinn Pettersen on 02.02.09
Gal, gal mulla

Gal, gal mulla

Min gode venn den gale mullaen er en mann med … interessante sider. Han er også en langt over gjennomsnittet morsom mann.

Hans skildring av sin fremtid som senil lesbe er helt uten tvil det morsomste jeg har lest så i år. Og. Helt. Uten. Noen. Form. For. Tvil. Det. Mest Forskrudde.

Det er fristende å sitere, men jeg vil ikke avsløre noe av historiens … egenartede utvikling.

Les. Men sett alle kopper med varm drikke trygt fra dere først.