dodofuglens nebbete notater

Den aller beste

Posted in musikk by Arnfinn Pettersen on 27.04.09

Jeg fikk ikke til Schuberts siste sonater. Lenge. Jeg hørte at de var bra, men kom ikke inn i dem. Først da jeg hørte mesteren spille dem innså jeg hvor ufattelig fantastiske de er.

Ingen. Absolutt ingen. Kan spille Schubert som Sviatoslav Richter.

Her er andre sats fra Schuberts aller siste sonate, nr. d. 960 i katalogen. Og bedre enn dette blir faktisk ikke musikk.

Advertisements

7 kommentar

Subscribe to comments with RSS.

  1. Svein said, on 28.04.09 at 8:50 pm

    Jeg bruker klassisk musikk for å deppe kontrollert/avslappingsterapi og for å fortrenge øresus. Beethovens cellosonater er favoritten for tiden, Schubert pianosonater har blitt litt for krevende for meg.
    Men dette var passe deppings og oppløftende på en gang!

  2. dodofuglen said, on 29.04.09 at 9:04 am

    Svein: Poenget med sonatene er at de ikke egentlig er så krevende. Det høres bare sånn ut når de spilles av noen som insisterer å spille dem klassisistisk. Richter spiller dem som ren romantikk, det er det som får dem til å fungere. I tillegg til at Richter er Mesteren, selvfølgelig.

    Beethovens cellosonater er forøvrig også strålende greier. Men akkurat nå hører jeg på Jethro Tull.

  3. Svein said, on 29.04.09 at 1:14 pm

    Enig i at Richters spill er avgjørende for opplevelsen. Og at det absolutt går an å høre på Jethro Tull.
    Når jeg søker etter «relaxing classical music» på Spotify, og slapper av til det, da blir det for søtt og sviskete, og jeg sovner lett. Mozarts divertimenti eller Beethovens cellosonater er litt mer krevende. Jeg slapper av, men hodet er såpass med at jeg ikke sovner så lett. Schuberts pianosonater var for krevende til å passe som avslappingsmusikk, fant jeg ut da jeg prøvde i går. Jeg ble urolig av dem.

    Det har også noe med øresus og lydfølsomhet å gjøre: Piano og fiolin kan gi for skarpe lyder. Cello, obo og klarinett er bedre.

    Uansett er musikk en livsnødvendighet, som vi burde få på blå resept!

  4. dodofuglen said, on 29.04.09 at 10:16 pm

    Svein: Hvis du ikke ble urolig av Schuberts siste pianosonater, var du feil skrudd sammen. De er tross alt skrevet av en livsglad mann på et par og tredve som visste at han skulle dø.

  5. Svein said, on 30.04.09 at 3:43 pm

    Godt å høre at jeg er sånn noenlunde rett skrudd (kanskje bare litt skrudd?)

  6. Holten said, on 10.05.09 at 11:12 pm

    Eit fagert vidunderbarn av ei pianistinne anbefalte meg for mange år sidan Richters Schubert-tolkningar da eg spurde.

    Denne jenta var jo både søt og hadde peil, så eg kjøpte nokre Mester-innspelingar. Eg lurar berre på om eg ville ha stolt like mykje på musikkekspertisen til ein dronte den gongen.

    Eg meiner, no gjer eg jo sjølsagt det.

  7. dodofuglen said, on 10.05.09 at 11:14 pm

    Veiene frem til Mesteren er uransakelige. Vi som har funnet frem vet at det er alt som betyr noe. Men det gjør selvsagt ikke noe å møte søte piker underveis.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: