dodofuglens nebbete notater

En annen Alice

Posted in carrolliana by Arnfinn Pettersen on 09.02.09

alice

Min gode venn den gale mullaen mer enn antyder at min irettesettelse av hans uskikkelige omgang med Alice var vel nebbete. Vel, hva kan han egentlig vente? Er man en dodofugl eller er man ikke?

For å gjøre opp for seg, har han, i en sak hvis tittel refererer til et annet populærkulturelt ikon, tatt for seg Alice’ behandling i diverse fora, samt tegnet og forklart om Carrolls sex-liv (eller fraværet av denslags), hans forkjærlighet for å fotografere veldig unge piker uten overvettes mye klær på og ulike tolkninger av hva alt dette betyr.

Dodofuglen tror ikke på pskylologien. Og slett ikke på poppsykologien. Den har lest mange nok analyser av skjønnlitterære og tradisjonelle fortellinger fra mer eller mindre kvalifisert psykohånd, til å ha innfunnet seg med at menneskesinnet er et mysterium og langt å foretrekke på den måten.

Hovedproblemet med slike analyser, er vanligvis at de forteller mer om analytikerens sinn enn om forfatteren eller oss andre. De har også en tendens til å gjøre en hønsefarm ut av en fjær, hvis den ser fin ut i hatten deres.

Min favoritt er fra Bengt Holbeks analyser av psykoanalytiske analyser av Rødhette. Som alle som én tar utgangspunkt i at jentungen har en rød hette. Jeg mener … ung jente … stor ulv … spise … rød hette. Jeg overlater regnestykket til dere. La meg nøye meg med å si at gryende seksualitet står sentralt.

Det er bare et bittelite problem, som Holbek viser: Rødhette hadde ingen rød hette før Perrault utstyrte henne med det i sin nedskriving av eventyret. En versjon som har dannet grunnlaget for alle senere litterære utgaver.

Så alle analyser av folkets pskyke som tar utgangspunkt i Rødhettes røde hette faller nødvendigvis sammen som et korthus. De er rene konstruksjoner og sier mer om analytikerens besatthet av nakne småpiker enn de sier om det faktiske folkeeventyret.

Dodofuglen har det sånn med Alice også. Den har lest mange analyser av hva Alice egentlig måtte bety. Den tror ikke på noen av dem.

Dodofuglens personlige teori er at Alice kun er overflate. Den er ikke ment å bety noe bestemt i det hele tatt. Den har ingen skjulte budksap. Heller ikke skjulte budskap som var så skjulte at de var skjulte for forfatteren også.

Den er skrevet i sin samtid og som sådan preget av sin samtid. Selvsagt. Den er skrevet av en mann og som sådan preget av den mannen. Det er også selvsagt.

Men å bruke Alice til å utforske vikorianernes sinn, eller menneskesinnet som sådan for den saks skyld, er sløsing med tid. Det er nonsense.

Og det er Alice også. Nonsense altså. Hvilket gjør den vidåpen for tolkninger og fortolkninger. Og det er, med eller uten klær, for all del en udmerket ting.

Men mysteriet har ingen løsning. Det er sin egen løsning. Alice er overflate. Alice er språk. Og Alice er storslagen humor.

Så i stedet for å spekulere i stakkars Dodgsons seksualliv (hvilket etter alle solemerker var triste greier), foretrekker Dodofuglen å forelegge sine lesere en annen tolkning av Alice i bilder, en tolkning nesten like bra som Rackhams.

Mine damer og herrer: Alice illustrert av Tove Jansson:

jansson-alice-caucus-race

jansson-alice-caterpillar

jansson-alice-pepper

jansson-alice-tortoise

jansson-alice-cards

Bildene er lånt her.

Advertisements

6 kommentar

Subscribe to comments with RSS.

  1. Mad Mullah Hastur said, on 09.02.09 at 12:18 pm

    Takk for påminninga om Bengt Holbek, ein gamal favoritt her i garden, men utover det virker det som om du prøver å ro deg unna her. Er spørsmålet vi tar opp om Alice kan tolkast i lys av at Lewis Carrol var ein grisegut, eller om han var grisetel i det heile tatt? Kan kanskje Alice vere nok ein indisie på hans griseri? For ein kan vel ikkje betvile at Alice er Alice Liddel, ein av hans mange kjærleiker!

    Eg må vurdere å sende handsken i retur nok ein gong! 😉

  2. Jack B. Quick said, on 09.02.09 at 6:44 pm

    Fabelaktige greier. Ikkje berre er eg stor tilhengar av denne typen duell (gå heim og vogg, Ari Behn!), men rosinen i pølsa var nok Tove Jansson sine fantastiske illustrasjonar. Eg er knekkande likegyldig til Lewis Carrol sin seksualitet, men det er vel ikkje til å skyve under ein stol at vår kjære Hastur til tider er litt for opphengt i avvik til å vurdere andre alternativ?

    Hastur – Dodofuglen 1-2.

  3. Mad Mullah Hastur said, on 09.02.09 at 8:18 pm

    Andre alternativ enn kva? hæ?

    Tove Jansson er flott ja… Jansson burde vore obligatorisk i studiet av kunsthistorie og allmenn litteratur.

  4. Jack B. Quick said, on 09.02.09 at 9:27 pm

    I rest my case.

  5. Mad Mullah Hastur said, on 09.02.09 at 10:02 pm

    Nei, det er det nok eg som gjer.

  6. dodofuglen said, on 10.02.09 at 8:59 am

    No rest for the Wicked!


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: