dodofuglens nebbete notater

Winter Song

Posted in musikk by Arnfinn Pettersen on 01.02.09

Når store navn i britisk folkrock skal trekkes frem, er det gjerne de samme som nevnes: Bert Jansch, John Renborun, Maddy Prior og Richard Thompson. Ashley Hutchings, Sandy Denny, John Martyn (som døde her om dagen, fred være med ham) og Martin Carthy.

Bob og Carole Pegg, Nic Jones, Dave Cousins og Watersons (i uendelige permutasjoner) er heller ikke uvanlige kandidater (og et tegn på at man står overfor en person med god smak).

Men det er et navn jeg alltid savner på slike lister. En mann som skrev noen de beste folkrock-låtene som er: Alan Hull.

Hull var, sammen med Ray Jackson, frontmann i Newcastle-bandet Lindisfarne. Han skrev noen av deres beste sanger, som Lady Eleanor og Fog on the Tyne, Newcastle-sangen over dem alle.  (Dog: Hvis du noen gang får tilbud om å høre versjonen med Paul Gascoigne på vokal, kan du gjøre langt verre ting enn å løpe skrikende bort.)

Hull døde i 1995, 50 år gammel. Da var det noen år siden hans storhetstid. Men egentlig hadde han ikke trengt å skrive mer enn en sang for å kvalifisere seg til listen, så lenge den sangen var den han synger over: Winter Song, fra Lindisfarnes debutplate, Nicely Out of Tune fra 1970.

Det er en ufattelig vakker og svært intens sang, med en tekst preget av en dickensiansk arbeiderkristendom. (Hull var en dedikert Labour-aktivist.) Kombinert med en poetisk skildring av vinter og kulde, fysisk og menneskelig, som er både vakker og dyster. Nærmest hardysk i sin billedbruk.

Det er ikke egentlig en julesang, men unektelig en sang for en kald årstid:

Winter Song

When winter’s shadowy fingers
First pursue you down the street
And your boots no longer lie
About the cold around your feet
Do you spare a thought for summer whose passage is complete?
Whose memories lie in ruins
And whose ruins lie in heat ?
When winter…
Comes howling in

When the wind is singing strangely
Blowing music through your head
And your rain splattered windows
Make you decide to stay in bed
Do you spare a thought for the homeless tramp who wishes he was dead?
Or do you pull the bed-clothes higher
Dream of summertime instead?
When winter…
Comes howling in

The creeping cold has fingers
That caress without permission
And mystic crystal snowdrops
Only aggravate the condition
Do you spare one thought for the gypsy with no secure position?
Who’s turned and spurned by village and town
At the magistrate’s decision?
When winter…
Comes howling in

When the turkey’s in the oven
And the Christmas presents are bought
And Santa’s in his module
He’s an American astronaut
Do you spare one thought for Jesus, who had nothing but his thoughts?
Who got busted just for talking
And befriending the wrong sorts?
When winter…
Comes howling in

When winter…
Comes…
Howling…
In

Advertisements

10 kommentar

Subscribe to comments with RSS.

  1. Svein said, on 02.02.09 at 4:56 pm

    Verdens beste sang, antagelig! Og den er å finne på Youtube, i flere versjoner.
    Og Youtube kan omgjøres til mp3 ved å google «url to pm3» og laste ned ett av treffene. Så kan kan nyte Lindisfarne og John Hull når vinteren kommer hylende inn.

  2. dodofuglen said, on 02.02.09 at 8:40 pm

    Svein: Oi, verdens beste. Jeg tror ikke jeg er villig til å strekke meg lenger enn en av ti.

    Sammen med «Midnight Train to Georgia» med Gladys Knight, «Rainy Night in Soho» med Pogues, «Flirtin’ With Disaster» med Molly Hatchet, «Cardiff Bay» med Martyn Joseph (kristen folksanger fra Wales, som du virkelig bør sjekke ut hvis du ikke kjenner ham), «Victoria» med Kinks, «Reason to Believe» med Rod Stewart og et par-tre til jeg ikke kommer på i farten.

    Men vi snakker definitivt der oppe.

    Gjøre om til mp3? Kan jeg ikke bare høre på CDen min da?

  3. Svein said, on 02.02.09 at 9:11 pm

    Jo da, det er ganske mange sanger som deler den førsteplassen. Takk for tipsene!

    «Høre på CDen min»? Er du helt utdødd eller…?

  4. dodofuglen said, on 02.02.09 at 9:14 pm

    Nettopp. Jeg har stor sans for delte førsteplasser.

    Hva CDer og sånt angår, er vel heller hovedpoenget at originalen er langt bedre enn for eksempel denne liveversjonen.

  5. Svein said, on 03.02.09 at 5:55 pm

    Jeg hadde Lindisfarne på vinyl en gang, uten å legge merke til «Winter song» da. Man eldes og modnes jo heldigvis. Det var en dobbelt-LP, live. Den havna dessverre på Ringstrøms antikvariat en gang det ble for lenge til neste studielån.

    Akk – 70-åra! Har det egentlig skjedd noe viktig siden?

  6. dodofuglen said, on 03.02.09 at 7:52 pm

    Svein: Amazon selger en helt grei samle-CD for fire pund:

    http://www.amazon.co.uk/Very-Best-Lindisfarne/dp/B0000C0XQX/ref=sr_1_4?ie=UTF8&s=music&qid=1233690509&sr=8-4

    (Gi blaffen i den sure anmeldelsen, som stort sett er fornærmet fordi den ikke er remastret.)

  7. Svein said, on 07.02.09 at 9:16 am

    Takk for tipset/påminnelsen. Prøver egentlig å ligge unna Amazon – vi har kjøpt ny bil. Men denne fristelsen ble for stor.
    Så at Amazon også hadde Gerry Rafferty, men den fristelsen motsto jeg altså – ihvertfall til lønningsdag neste torsdag.

  8. dodofuglen said, on 07.02.09 at 10:09 am

    Ah, Gerry Rafferty, en gammel helt. Jeg har et par samle-CDer, men foretrekker egentlig å høre sangene i sin opprinnelige kontekst. Mannen lager (eller lagde, de siste er heller skrekkelige) svært helstøpte plater. Aller best er North and South, fra midt på 80-tallet en gang, men det er det visst bare jeg som mener.

  9. Svein said, on 09.02.09 at 7:22 pm

    Raffery er ikke egentlig så veldig min gamle helt. Han er mer et navn fra da man satt med rødvinsglasset og bladde i andres platesamlinger for å finne ut hva som var kult/hva damene syns var kult.
    Før Springsteen og Marley kom var jeg dypt inne i de fire C-er: Cohen, Clapton, Cale og Cooder – og Bob Dylan og Kris Kristofferson.
    Så har jeg fått musikkinteresserte barn (voksne nå) som morer seg når de kan komme med 60- og 70-talls artister som jeg ikke har hørt om. Og da må jeg jo oppdatere meg så de ikke får den gleden for ofte.
    Jeg er visst blitt litt mimrete…

  10. dodofuglen said, on 10.02.09 at 7:41 am

    Rafferty er en glemt storhet. Han var halve Humblebums med Billy Connolly, skrev Stuck in the Middle som del av Stealers Wheel og gav ut en seks-syv meget anstendige plater mellom midten av 70- og midten av 90-tallet. Før noe av dette hadde han en karriere som folkie og skrev blant annet meget covrede Her Father Didn’t Like Me Anyway.

    Av de øvrige: Springsteen og Cohen: Å ja. Dylan, Kristofferson (tidlig), Cale og Cooder: Ja. Clapton: Nja. Marley: Nei, jeg liker 60-talls ska og rock steady. Ganjaen ødela skaen.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: